esmọver, esmǫure
LvP
1. v. a.
'mouvoir, remuer, agiter'
2. esmogut
'irrité'
Rn 4:278b [esmover, esmovre ]; Lv 3:241b [Rn ‑vr‑ à lire ‑ur‑ ]
FEW 3:300a [ᴇxᴍᴏᴠᴇʀᴇ]. – Sternbeck 26.