esmọver, esmǫure

LvP

1. v. a.

'mouvoir, remuer, agiter'

2. esmogut

'irrité'

Rn 4:278b [esmover, esmovre ]; Lv 3:241b [Rn ‑vr‑ à lire ‑ur‑ ]

FEW 3:300a [ᴇxᴍᴏᴠᴇʀᴇ]. – Sternbeck 26.