beneit

variante(s): beneite, benest, benet, beneyt

adj.

'béni, benoît, benedetto'

L: DViergeM 7 (‑eite); CompM 18,13 (‑eyt); NobLeyçD 487; RecPyrB 362 (‑est)

D: 1461 ⊂ Pans3 (‑et)

FEW 1:323b [ʙᴇɴᴇᴅɪᴄᴇʀᴇ].